MARINT AVFALL
Et felles ansvar for skjærgården vår
Marint avfall er et av de mest alvorlige miljøproblemene i havet vårt. Plast og annet avfall havner i havene våre på grunn av skjødesløshet, ulovlig dumping og tilfeldig avfall som fraktes med vind og vær. Dette avfallet er en stor trussel mot det marine livet, økosystemene – og også for oss mennesker som er avhengige av et sunt hav.
Bergen og Omland Friluftsråd samarbeider med flere organisasjoner og private aktører på Vestlandet for å rydde opp marint avfall og bidra til å hindre at mer plast og annet avfall havner i havet. Gjennom store og mindre frivillige ryddeaksjoner og samarbeid med lokale myndigheter, skole og næringsliv, jobber vi aktivt for å beskytte og bevare den vakre skjærgården vår og et levende hav for fremtidige generasjoner.
ØNSKER DU Å BLI MED PÅ Å RYDDE?
Rydde er et digitalt verktøy for frivillige, og kartløsningen gir deg blant annet en enkel oversikt over ryddeaksjoner og hvor du kan hente ryddeutstyr. I Rydde kan du også opprette dine egne ryddeaksjoner, melde deg på andres aksjoner, registrere det du rydder og melde inn forsøplede områder.
Praktiske tips før du rydder:
Hold Norge Rents ryddeveileder
Hold Norge Rents sikkerhetsveileder
Bildeguide for farlige gjenstander
Strandryddesekker, hansker og big bags kan hentes kostnadsfritt hos oss på Helleneset. I Ryddes kartløsning kan du også finne andre steder hvor ryddeutstyr utleveres.
Mot ryddekode kan marint avfall leveres inn kostnadsfritt hos BIR, NGIR og ØyVAR, men ta kontakt med det aktuelle renovasjonsselskapet for å høre hvilke rutiner de har. Ved avtale henter også BOF avfall med bil eller båt.
Ragn-Sells har samarbeidet med Hold Norge Rent siden 2014 og kan både sette ut containere og motta avfall gratis. Se Ragn-Sells flytskjema for strandrydding for gjeldende vilkår.
Kontakt oss på helene.johnsen@bof.no eller 55 39 29 50 dersom du har noen spørsmål om strandrydding eller trenger hjelp til å organisere ryddeaksjoner.
Plastic Whale Heritage
I januar 2017 ble det oppdaget en strandet gåsenebbhval på Vindenes på Sotra. Det ble gjort mange forsøk på å redde den, men den kom stadig tilbake til land. Siden den også så svært syk ut ble det til slutt bestemt at den måtte avlives.
Da hvalen ble slaktet oppdaget man store mengder plast i magesekken. Over 40 plastposer, plastsekker og plastflak var trykket sammen som en stor ball. Det ble også funnet blekkspruter i magesekken, men svært lite matrester i tarmene. Hvalens spekklag var også tynt, noe som tyder på at den hadde sultet på grunn av plasttilstoppingen.
Nyhetene om plasthvalen på Sotra gikk verden over og ble fort et symbol på den ødeleggende virkningen plastforurensning har på livet i havet. Nye initiativer for rydding dukket opp, frivilligheten ble styrket og politikerne kom på banen.
Hvalen på Sotra minner oss på om at plastforurensning ikke bare er et miljøproblem – det er også et spørsmål om dyrevelferd og livskvalitet for mange arter i havet.
I etterkant av plasthvalen gikk over 30 organisasjoner i gamle Hordaland sammen og dannet “The Plastic Whale Heritage“. I denne gruppen samarbeider BOF blant annet med
for å opprettholde fokuset på det store problemet som marin forsøpling utgjør. Vi underviser, opplyser og bevisstgjør, og vi hjelper frivillige med strandrydding samt arrangerer større aksjoner.
Undervisningsopplegg - Marin forsøpling
Hold Norge rent og Oslofjordens friluftsråd har utarbeidet undervisningsopplegg innenfor temaet marin forsøpling. Det er blant annet utarbeidet et eget lærerhefte som du kan laste ned, se nedenfor.
Flere undervisningsopplegg, blant annet elevhefter, finnes på Hold Norge rent sine sider.
Universitetet i Bergen og skolelaboratoriet i realfag har gjennom Miljølære.no utarbeidet et registreringsopplegg for å undersøke marint avfall. Her finner du veiledning og registreringsskjema om å rydde en strand. Du hjelper da en forsker med å samle inn data om marint avfall, og du kan også se hva andre har samlet inn.
Hvorfor er det viktig å rydde?
Bjørn Einar Grøsvik - forsker ved Havforskningsinstituttet
Vi vert stadig minna om at marint søppel eller bos kan påverke dyrelivet i havet. Havsuler brukar nylontau i tillegg til tang i reirbygginga. Dette er det fleire fuglar som set seg fast i. Både i Nordsjøen og i Barentshavet vert sjøfuglen havhest brukt som indikator for plastforureining. Ein urovekkande stor del av fuglane har større mengder plast i magen enn det som er sett som grenseverdi. Nesten kvar tredje torsk frå Byfjorden inneheld plast i magen. I Barentshavet blir det rapportert at 20 prosent av snøkrabbane har plast i magen. Det siste, tankevekkjande eksempelet er den sjuke gåsenebbkvalen som vart observert utanfor Sotra og avliva. Undersøkingar viste at magen var full av plast som gjorde at kvalen ikkje klarte å ta til seg næring. Dyr som viklar seg inn i tau, garn eller emballasje får vanskar med å bevege seg og fange mat, og dei kan få kuttskadar og infeksjonar. Indre effektar kan oppstår når dyret får i seg for mykje søppel. Det kan føre til forstopping eller dårlegare næringsopptak. Vi veit også at giftstoff frå plast kan hope seg opp i dyra og overførast til neste ledd i næringskjeda. Søppel som ikkje blir tatt hand om hamnar gjerne i havet. Kor mykje det er snakk om kjem an på kor mykje folk som bur langs kysten, kor mykje det vert fiska og om dei ulike landa har gode nok system for søppelhandtering. Plast utgjer omlag 80 prosent av søppelet i havet, og det er anslått at mellom 5 og 13 millionar tonn plast hamnar i verdshava kvart år. Globalt kjem mesteparten frå land. I Noreg, der det bur få menneske, bidreg truleg den havbaserte industrien som fiskeri, skipstrafikk, petroleumsverksemd og akvakultur mest til marin plastforsøpling.
Plast som endar i havet blir stort sett frakta med havstraumane og påverka av vindforhold. Havstraumane og vêret påverkar kor mykje plast som rek i land på strendene våre. I strandsona og på land blir plasten broten ned til mindre partiklar av UV-lys frå sola, temperaturendringar og vind og bølger. Om vi ikkje samlar opp plasten, forvitrar den til mikroplast som er partiklar mindre enn 5 millimeter. Slik mikroplast kan på nytt bli transportert med havstraumane, og den blir då svært vanskeleg å fjerne frå miljøet. Plastpartiklane søkk enten ned på havbotnen eller dei flyt i overflata. Avhengig av storleik kan plasten bli teken opp av organismar som blåskjel og svamp som filtrerer sjøvatn eller krabbe og andre dyr som plukkar plastpartiklane fordi dei forvekslar dei med føde. Det er vist at flytande plastpartiklar kan samle seg i store havvirvlar eller gyrar, og fem slike er førebels identifisert i verdshava. Vi veit ikkje kor mykje plast og mikroplast som driv i land på strender, kor mykje som søkk ned på havbotnen og kor mykje som blir teke opp i den marine næringskjeda, men det er estimert at kanskje 1 prosent flyt i overflata, 5 prosent rek i land, medan storparten hamnar på sjøbotnen. Det viktigaste vi kan gjere er å redusere plastbruken og å hindre at plasten hamnar i havet. Dette er ei kompleks og krevjande oppgåve. Plastkvalen opna auga våre, og viste oss at problemet må angripast på mange frontar. Strandrydding er eit godt eksempel på tiltak som reduserer omfanget av marin plast, og samstundes skapar merksemd om marin forsøpling.
